I dag skal jeg fortelle litt om det jeg vet om Auroville så langt, åssen det er å leve her.
Jeg har ikke vært her lenge så det er mye jeg ikke vet enda men det jeg har fått erfart skal jeg dele.
Mother er grunnleggeren av byen. f. 1878- d.1973
Hun ble født i Frankrike. I 1914 dro hun til Pondicherry . Først i 1968 dannet hun Auroville. Da var det en stor sted bare med rød sand og ett tre. De sammenligner det med planeten mars. Hun hadde klare mål åssen dette skulle bli et internasjonalt samfunn som skulle være den nye fremtiden. en fremtidsby. Her skulle man kvitte seg med sitt ego , det skulle ikke innføres politikk eller religion. Ett spirituelt samfunn, manifestasjon står høyt her. Det er 2500 fastboende her fra 43 forskjellige nasjoner.
Det er en by som blant annet er rikt med kultur, kunst, organiske jorder , yoga/ meditasjon, homeopati, å andre alternative behandlingsmetoder så produserer de økologisk mat her. Så for de som kjenner meg skjønner hvorfor dette er stedet for meg.
Mer informasjon om Auroville kan man finne her.
Det skulle være pengeløst, Det har de ikke helt fått til, men de har gode konsepter som butikk med klær og sko, der kan du levere inn det du ikke bruker eller passer lenger så kan man ta med deg det du trenger/liker. En byttebutikk. Vi bruker Aurocard. Det fyller man på fra sin egen konto så fungerer jo som et bankkort, men man får mer tilhørighet med kortet og mer fordeler. Mye går på donasjon her spesielt forskjellige sounds healinger osv. Jobber man som volunteer her får man ofte mat og ly. Man kan være hus passer, da betaler man ikke for å bo men må ta vare på huset, da er gjerne de som bor der på en annen reise eller i hjemlandet sitt over lengre tid. Her har man ikke lov til å eie så man må dele. Er man innbygger har man bare ett nummer. Som man registrerer når de er på restauranter, butikker , restauranter, etc.
Brukt butikken
Her finner man klær,sko og smykker.
Auroville er en stor village med fult av trær, som består av røde grus gater, så det jeg synes er vanskelig at du ser lite fra veien, for innimellom alle trærne her det en restaurant, community, butikker osv. Det er skilt inn i de forskjellige tingene som finnes her. For meg som ikke har har retningssans sliter jeg med å finne frem men jeg har blitt mer og mer kjent og ser det er håp, selv for meg.
Skilt inn til en av skolene og skateparken.
Her bruker jeg mobil kun til nettbank, google maps og bilder når jeg er ute. Når vi sitter på ett venterom sitter ikke folk på telefon og scroller. Iben har fått ett mer avslappende forhold til telefon. Vi bruker den ikke ute, å hun ber ikke om den. Hun bruker den kun en times tid på kvelden for å roe seg ned etter en lang dag. Tik Tok er ikke tillatt her så hun for ikke brukt det lenger.I går gikk vi ut og spiste å vi latt mobilene ligge hjemme til min store overraskelse så setter Iben pris på det.
Man får ikke kjøpt alkohol her men man kan dra til Pondicherry å kjøpe det der ( nabo byen). Det behovet har ikke meldt seg her enda men kan jo tenkes jeg vil ta ett glass vin eller to i løpet av året men da skal det skje innen for fire vegger.
Dette er et sted der man skal bli kvitt ego sitt, å bli mindre materialist.
Ego er det for tidlig å si noe om etter en uke, men materialist kan du ikke være her. Vi bruker mye mindre teknologi og mobil her.
I utgangspunktet skulle det ikke være kjøtt her men det er det, man kan kjøpe kylling å faktisk til min store overraskelse okse kjøtt og sjømat. Det er veldig mange vegetar resturanter og retter her så vi går mer og mer over til vegetar da de er så utrolig gode på det men vi passer på å spise kjøtt i gang i blant da vi mener vi har godt av det.
Mitt mål var jo blant annet at Iben skulle sette pris på det hun har, da hun ikke har begrep på penger til å ta alt som en selvfølge. Det ser jeg blir mye bedre, og etter ett år her vil hun sette alt i et annet perspektiv.
Vann : til min store glede har de eget vannrensesystem her. Så de vannstasjoner rundt omkring her.
Stort sett alt er naturlig, kosmetikk, mat, og hygieneartikler.
Young house
Der flytter de når de er 15 år. Der får de en husmor, der bytter de på på å være med husmor, for å lage mat, vaske, ja det som trengs for å klare seg selv i fremtiden. De produserer egne lokale drikker å selge ut i butikker, de er de eneste som har klart å lage pantesystem. De har egen kiosk der de selger egne produkter.
Vi har fått leid sykkel til Iben så i dag syklet hun alene til Skolen, hun var så fornøyd med at jeg ikke kjørte hun dit lenger. Hun kom hjem etter skolen med en ny venninne. Hun spurte etter penger til is, jeg klarte ikke si nei til det så de syklet avgårde å hun er fortsatt ute. Det er dette jeg har ønsket at hun kan være ute å være barn å ikke bare sitte på denne mobilen.
Iben venter på nye sandaler.
I går dro jeg på Sound Journey. Det var en opplevelse. Dette er hver onsdag så skal en tur neste onsdag og.
Sounds of journey
I dag har jeg vært på ATB, det er i utgangspunktet for barna, men i år har de lagd det for voksne. Da kan vi se hva barna lærer. Det var ganske interessant, man skal fokusere på pusten samtidig som man gjør øvelser som blant annet krever mye konsentrasjon. Så dette vil jeg fortsette med, i neste uke begynner Iben. Dette er for de eldre barna på skolen.
Det er litt av det vi har opplevd så langt 🙂
Legg igjen en kommentar